ANNONSØRINNHOLD FOR KIMAA:

Revisorene og regnskapsførerne kan ta markedet for bærekraftsrapportering – Kimaa gir bort gratis årslisenser

Når banker, forsikringsselskaper og store kunder begynner å etterspørre ESG-data, bør småbedriftene kunne svare alle med én rapport. Det mener Kimaa-gründer Trude Tvedt, som nå gir bort gratis tilgang til hele Kimaa-plattformen.

I en ny kampanje vil Kimaa-gründer Trude Tvedt gi bort en årslisens på plattformen selskapet hennes har utviklet for å gjøre bærekraftsrapportering enkelt og tilgjengelig for små og mellomstore bedrifter.
Publisert Sist oppdatert

– Vi ønsker å fjerne barrierene for å komme i gang. Revisorene og regnskapsførerne skal slippe å selge inn en ny tjeneste til kundene før de selv har fått erfaring med løsningen. Nå kan de velge seg en kunde, så gir Kimaa bort en gratis lisens i et år til denne kunden.

Da kan de mate inn data, lage en VS-rapport, og bli kjent med både standarden og plattformen, sier Trude Tvedt, gründer og daglig leder i Kimaa.

Hun mener denne bransjen har en unik mulighet til å ta føringen når bærekraftsrapportering nå blir aktuelt for stadig flere små og mellomstore bedrifter.

Én rapport må være nok

– Når man først har laget én VS-rapport, så tror jeg mange vil se hvor naturlig dette kan bli som en del av tjenestene de allerede leverer, sier Trude Tvedt, gründeren bak Kimaa

– I løpet av 2027 vil svært mange norske bedrifter bli bedt om ESG-data. Spørsmålene kommer fra banker, forsikringsselskaper, kapitalforvaltere, store kunder og offentlige anbud, sier Tvedt.

Brønnøysundsregistrene anslår at mellom 250.000 og 300.000 norske bedrifter kan møte slike forespørsler neste år.

– Vi kan ikke ha det slik at en liten bedrift må fylle ut forskjellige spørreskjemaer til hver bank, hvert forsikringsselskap og hver kunde. På samme måte som bedriften lager ett årsregnskap og én skattemelding, bør den kunne lage én VS-rapport som kan brukes til alle som spør om bærekraftsdata.

Den nye europeiske VS-standarden (tidligere VSME) gir et felles rammeverk for rapportering av bærekraftsdata fra virksomheter utenfor den lovpålagte rapporteringsplikten.

De som setter opp årsoppgjøret bør gripe muligheten

Tvedt mener at revisorer og regnskapsførere som setter opp årsoppgjøret til bedriftene, er naturlig rådgiver for bedriftene i dette arbeidet.

– De kjenner kundene, forstår tallene og er vant til å jobbe med dokumentasjon, innhenting av data, og teknisk utarbeidelse av årsoppgjørsrapportene. De bør ikke vente på at kundene kommer og spør. De bør gå foran og tilby en VS-rapport som en naturlig del av årsoppgjøret.

Hun mener dette også representerer en ny forretningsmulighet.

– Vi har bygget et regnskapssystem for klima og miljødata, samt en årsoppgjørsmodul for bærekraftsrapportering ihht. VS standarden, verre er det egentlig ikke.

Både revisorer og regnskapsførere kan bruke Kimaa til å levere en ny tjeneste og skape nye inntekter, samtidig som kundene får et enkelt og standardisert produkt, og full kontroll på klima og miljødata.

Målet er å senke terskelen

Kimaa oppfordrer nå alle som jobber med årsoppgjør til å også bli kjent med VS-rapportering, slik at de er klare til årsoppgjøret for 2026.

– Dette handler ikke først og fremst om å gi bort en lisens. Det handler om å gjøre det så enkelt som mulig å ta det første steget. Når man først har laget én VS-rapport, så tror jeg mange vil se hvor naturlig dette kan bli som en del av tjenestene de allerede leverer.

– Vi må sørge for at bærekraftsrapportering faktisk blir bærekraftig for små og mellomstore bedrifter. Og da må vi begynne med å gjøre det enkelt å komme i gang.

Fakta: Omnibus, value chain cap og norske regler

  • Omnibus I-direktivet trådte i kraft i EU 18. mars 2026.

  • CSRD gjelder nå virksomheter med over 1000 ansatte og over 450 millioner euro i nettoomsetning. Før Omnibus var terskelen to av tre kriterier: 250 ansatte, 50 millioner euro i omsetning eller 25 millioner euro i balansesum.

  • Med «value chain cap» kan virksomheter i verdikjeden med færre enn 1000 ansatte avslå forespørsler som går utover den frivillige standarden. Taket gjelder bare forespørsler som gjøres for CSRD-rapportering, så banker og forsikringsselskaper er ikke bundet av det.

  • Den frivillige standarden ble vedtatt av EU-kommisjonen 3. juli 2026 og trådte i kraft 24. september. Den omtales nå ofte som VS.

  • I Norge la Finansdepartementet fram Prop. 106 L (2025–2026) 19. juni 2026 om å gjennomføre Omnibus I i regnskapsloven. Ifølge Revisorforeningen vil om lag 120–160 foretak få pliktig bærekraftsrapportering. De foreslåtte terskelverdiene er 1000 årsverk og 5300 millioner kroner i omsetning, og reglene er foreslått å gjelde fra regnskapsåret 2027.

Artikkelen er produsert av Økonomi24 Partnerstudio for Kimaa.

Journalistene og redaksjonen i Økonomi24 har ingen rolle i produksjonen av dette annonsørinnholdet.

Økonomi24 Partnerstudio er Økonomi24s avdeling for kommersiell innholdsproduksjon. Vi hjelper virksomheter med å formidle kunnskap, budskap og historier gjennom tekst, foto og video – fra innholdsartikler og reklame til webinarer og podkaster.

Med eget TV- og podkaststudio legger vi til rette for intervjuer, samtaler og presentasjoner. Vår moderator og programleder, Øystein Ingdahl, kan lede innspillingene og hjelpe deltakerne med å få frem budskapet på en tydelig og engasjerende måte.

Powered by Labrador CMS